Surfekulturen

Sideaktiviteten som ble en livsstil

 

Som en ekvivalent til surfing som ble en populær aktivitet for folk i USA utover det 20.århundre, ble også skateboard til som et sideprodukt.

I kontrast til surfing vil ikke skating kreve noen naturbaserte forutsetninger som gode bølger, eller en nær kystlinje, det har gjort at skating har endt opp med å bli en aktivitet som også har fått popularitet på innlandet, der surfing aldri nådde sin målgruppe, og det av noen ganske så naturlige årsaker. Rullebrettet slik vi kjenner det i dag ble skapt av surfere som et tidsfordriv da bølgene var for tamme. De første rullebrettene var som oftest trekasser eller planker med rulleskøytehjul fastskrudd på bunn. I begynnelsen var rullebrettene kalt «Sidewalk surfing» siden brettet i seg selv bare krever i teorien akselerasjon fra skateren selv, og er ikke avhengig av ytre faktorer som bølger eller nedoverbakker, til tross for sistnevnte så klart kan være en fordel for framgang. Skating økte i popularitet parallelt med surfing, og stod lenge som en sideaktivitet når bølgene var for tamme. De første skaterene ville manøvrere brettet i en stil lignende surfing, og ville alltid skate barfot.

I løpet av 60’tallet endre dette seg, ettersom det på sen 60’tall ble påstått at skating var farlig. Det førte til at forespørselen etter skateboard gikk nedover, siden foreldre derfor ikke ville kjøpe inn rullebrett.

70-årene kom rullebrettet sterkt tilbake, med flere oppdaterte trekk som blant annet hjul av metall eller leire, noe som gjorde brettene mye enklere å håndtere enn forgjengernes rulleskøytehjul. På midten av 70 tallet hadde brettet fått tilbake en så stor mengde popularitet at den største triksekonkurransen siden 1960 ble holdt med oppimot 500 deltagere. Det var også rundt disse tidene de første skateparkene kom til, som mulig er det mest gjengkjennbare kjennetrekket med skatekulturen i dag.