Prototypen til snøbrettet ble kalt en Snurfer. Et blenderord bestående av de engelske ordene “Snow” og “Surfer.” Det skal være sagt at denne modellen var laget ut av en modifisert vannski med påstropppede binding
er som oppfinner Sherman Poppen hadde laget til sine barn i 1964 som kjedet seg på vinterstid.
De første kommersielle snurfebrettene var allikevel uten bindinger, og hadde dermed mye av den samme funksjonen som et surfebrett i et arktisk klima, der hopp hadde samme funksjon som bølger hos en surfer.
To viktige selskap ble dannet på 1970’tallet som formet snøbrettet slik vi kjenner det i dag; Burton og Sims, som begge lagde brett med bindinger. Denne innovasjonen, ihvertfall for kommersielle brett, har formet aktiviteten ytterligere til hva man i dag kjenner den som.
I dag har vi alt fra folk som kjører snøbrett sidestilt med slalåmkjørere i alpinanlegg, til profesjonelle utøvere som kaster seg utfor store fjellhyller og topper for en maksimal fart.
Av slike utøvere i Norge har vi blant annet Terje Håkonsen som i dag regnes for å være en av de mest innflytelsesrike snøbrettkjørerene gjennom tidene. Han har deltatt i en rekke konkurranser og vunnet oppimot flere av dem.